komkul fordypning, men hva??

Reklame: hvordan blir kvinner fremstilt i reklame oppgjennom...
Kan ta for meg ulike familietyper (alenemødre, husmødre, stressende tider+++) og hvordan det har endret seg (også da i reklamebilde)

eller:

Facebook: mange målgrupper, status -> akseptert som et sosialt medium, hvorfor er alle på faced??,hva legger folk ut, (være kritisk -> spill), hvilken funksjon har facebook (treffe gamle kjente, spille, markedsføring, reklame, tidfordriv)

er ikke sikker på hvem det blir, skal se litt mer i helga..
hvor var det du så de reklamesnuttene, fant de ikke:) ??

KK 1 nærmer seg slutten

Dette året vil jeg si jeg har lært mye om andre kulturer og det å forstå dem. Jeg har fått innblikk i utrolig mange ulike måter vi egentlig kommuniserer på. Alt fra blikkontakt til chatting på PC. Slike ting man ikke tenker så mye over. Det jeg har likt best er det å prøve å forstå andre kulturer. Det er også litt interessant å se hvor lett det kan bli misforståelser. For eksempel at den indenterte meningen ikke når frem pga. at den andre kommunikasjonsparten har en annen kultur.

Det som har overrasket meg mest når jeg tenker på dette faget er at jeg har fått utrolig mye ut av det. Noe jeg ikke hadde forventet i så stor grad. Det har vært ett utrolig lærerikt fag. Jeg vil si kulturforståelsen ovenfor andre kulturer har blitt mye bedre. Tror også jeg har fått øvd en del på skriveferdigheter. Fremlegg med litt mer enn bare powerpoint har også vært nyttig, som for eksempel det å lære photo story.



















Den indenterte meningen kommer ikke alltid frem slik man ønsker.


Det er også litt interessant det med kommunikasjon. Dette er noe jeg egentlig ikke bevist tenker på. For eksempel det med hvordan kommunikasjonen mellom to parter foregår, med turtaking og lignende. Da jeg valgte dette faget hadde jeg ikke så mange forventninger, viste ikke helt hva jeg kom til. Men jeg må si jeg ble positivt overrasket. Det er ett litt andreledes fag, noe som gjør skoledagen litt mer variert. For eksempel det å ha en blogg og skrive blogginnlegg i stede for vanlige stiler.

Takk for i år :)

bilde hentet fra:
http://kane.elim-moz.org/cartoons/misunderstanding.gif

Facebook som kommunikativ aktivitet

I denne oppgaven skal jeg ta for meg Facebook som en kommunikativ aktivitet. Forumet er ett sosialt nettverk for alle over 13. Facebook ble startet i 2004 av den da nittenårige Mark Zuckerberg. Det var først og fremst ment som ett nettsted for Harvard studenter, men interessen for nettstedet har vokst enormt over hele verden. Det sies at facebook har over 400 000 000 aktive medlemmer. Gjennomsnittelige brukere anvender facebook mer enn 55 minutter daglig. Til sammen bruker alle facebookmedlemmer over 5700 år per dag på facebook.

Nettsiden gjør det enkelt å holde kontakten med nye og gamle venner. Det er også ett nyttig hjelpemiddel til å huske bursdager og arrangementer. Facebook er hyppig brukt til å diskutere, og ytre sine synspunkter gjennom forskjellige diskusjonsforumer.

De det er lettest å kommunisere med på facebook er kanskje de man er venn med. Venner på facebook er ikke det samme som venner i virkligheten. Her kan venn være alt fra ordentlige venner og familie til fjerne arbeidskollegaer og en man har hilst to, tre ganger på. Hvem man ønsker å ha som venn er jo selvsagt veldig individuelt.

Profilen din er også en viktig kommunikasjons kilde. Dvs. din egen personlige side. Her kan man som enkelt person legge ut alt fra nyhetsoppdateringer til bilder og videoer. Venner kan skrive ulike meldinger til deg på den så kalte ”wallen”. Disse meldingene vil jeg si utgjør mye av kommunikasjonen på facebook. ”Wallen” utgjør en form for chatt, med unntak at alle som er innom profilen din kan se hva dere snakker om. Man kan også sende private meldinger som bare du og den du sender med kan se, dette går da via innboksen.

Kommunikasjonen på facebook trenger ikke være særlig formell, i alle fall ikke for de fleste brukere. Man kan kommunisere på flere måter, både enveis (for eksempel egne sider som ytrer sin mening om en sak, og man må være medlem for å gi tilbakemelding) og toveis kommunikasjon, noe som er mest vanlig.Og melde seg inn i ulike grupper er også en populær kommunikasjons metode. Enten det er for å vise andre brukere hva du mener, eller for å diskutere på en sakelig måte. En gruppe kan være alt fra ” vi som elsker pultost” og ”korps elskere” til det litt mer seriøse som politiske partier.




Facebook er ett nettsted av sammensatte tekster. Det er ofte bilder, video og tekst som er sammensatt, dette kalles også skjermtekster. Tre viktige virkemidler for skjermtekst er hypertekstualitet, Interaktivitet, Multimedialitet. Alle disse kjennetegner facebook. Interaktivitet forteller oss for eksempel noe om kommunikasjonen mellom nettstedet og bruker. Som bruker på facebook har du i stor grad mulighet til å være med å utforme teksten. Multimedialitet er også ett viktig virkemiddel på facebook. Dvs. den teksten der skrift, tale, bilder og videoer viker sammen. Nettstedet gir alle brukere mulighet til å kombinere disse fire tingene sammen.

Facebook er en utrolig fin mulighet for å kommunisere med omverdenen på. Selvsagt går kommunikasjonen mye tregere enn om man skulle snakket ansikt til ansikt og det kan også lettere oppstå misforståelser. Men det er en utrolig fin måte å holde kontakten med dem man ikke møter så ofte og utrolig mye billigere enn for eksempel bruk av telefon. Det er også en fin måte å formidle meninger, bilder og videoer på.

Facebook kan for noen ha en stor betydning i det sosiale livet, her kan man møte nye mennesker og komme i kontakt med disse. Det er også utrolig mye enklere å få bedre kontakt med omverdenen, med andre kulturer og lignende. Man får lettere ett innblikk i andres hverdag og kultur gjennom bilder, videoer osv. dette fører til at kulturavstanden blir mindre og kanskje flere får en dynamisk kulturforståelse. Det er selvfølgelig viktig å bruke skjønn når det gjelder hva man skrive og legger ut osv. Men kort sakt er det en smart måte å kommunisere på, enten det er med fjerne eller nære personer.







Kilder:

http://socialmediaforyourbiz.com/category/facebook/
kapittel 1: kva er ein tekst? Side 9 skjermtekster

Farenheit 911

I filmen Farenheit 911, blir Buch fremstilit som en president som er mer opptatt av penger og makt en fred. Mer opptatt av sin egen vinning enn landets beste. Filmen fremstiller det nesten slik at Bush er mer glad i golfspill enn og ordne opp i de store problemene. Filmen blir klippet slik at Bush blir fremstilt på en negativ måte. Moore velger å vise klipp der Bush ikke har kontroll over situasjonene. Michael Moor klipper også intervju og lignende slik at det Bush sier blir fremstilt som veldig dumt. Man får en helt annen sammenheng en det som egentlig er tilfelle. Bush blir også fremstilt useriøs flere ganger ved at han ler eller sier noe dumt i sammenhenger det ikke passer seg. Noe som også er grunnet klippingen.Filmen viser det nesten sånn at Bush tenker mer på golfspillingen enn katastrofen som nettopp har rammet landet.

Det er flittig buk av musikk i filmen. Dette er nok for å få ekstra god frem budskapet sitt. Det er mye humoristisk eller useriøs musikk når Bush snakker eller gjør noe spesielt. Seriøs musikk blir mye brukt når Moore gjerne vil få oss til å tenke. For eksempel til konklusjonen på slutten av filmen. Michal Moore er ofte sarkastisk . Han spiller veldig på følelsene til mottakerne. For eksempel klippet av Lila Lipscomb som gråter over sønnen som ble drept i Irak. Jeg vil si Michale Moore spiller på de tre apellformene logos, etos, patos.

Logos spiller han på da han finner bevis for sine påstander, hengir til annet fakta. Patos er veldig aktuell, han vil vekke førlelsene til mottakerne. Få de til å tenke, få de til å bry seg. Dette er noe filmen klart viser. F.eks. mennesker som har mistet sine nærmeste og kjære. Etos er aktuelt fordi folk kjenner til han og hans syn. Fikk balnt annet oscar for en av filmene hans.

Han ønsker sikkert at Farenheit 911 skal bli fremstilt som en bra dokumentar, da den virker mer troverdig. Men jeg vil ikke si at den er en dokmentar i prinsippet. Filmen er alt alt for ensidig og blir kanskje derfor ikke sett på som en vakse ekte dokumentar. Den er nok litt for subjektiv til at det går an å se på den som en
dokumentarfilm.

Ett lite sammendrag...

I dette kapittelet har vi sett litt nærmere på forholdet mellom tekste og kontekst. konteksten er det som utgjør selve kommunikasjonssituasjonen. Alle tekster må ha en sammenheng eller koherens som det heter så fint. vi har sett litt nærmere på sjangernivå, som foreksempel blogg, twiter og sms.

Ordet sampling er også noe vi har fått et innblikk i. Sampling vil si bruker en "bit" fra en tekst og deretter bruke den i en ny. Johanne viste blant annet ett eksempel med Multicyde, der de bruker biter at flåklypa melodien.



forige fredag så vi en film som het evig solskinn. Jeg syntes den var en smule forvirrende, men tror den hadde vært bedre hvis jeg hadde sett den igjen. En ting er sikkert, det var en anderledes og overaskende film. Ikke en helt vanlig historie. Filmen gjør at man må følge med, man må konsentrere seg for å skjønne sammenhengen.Greia som gjøre den litt "utradisjonell" er at det gå an å slette en person fra minne sitt. Noe som ikke er særlig sansynlig.



jeg valgt å publisere dette bilde fra filmen for å vise at filmen var litt uten om det vanlige. Bildet er fra da Joel prøver å slette Klementin fra hjernen. Seerne blir på en måte med inn i hjernen til Joel. Litt merklig, men også litt anderledes.
Ganske anderledes egenltlig, noe som gjør den litt mer intresang.

kommunikative funksjoner i vaksinedebatt

En tekst kan være så mangt og meget. Vi har sett på dette klippet, hentet fra youtube, som viser en debatt på programmet Tabloid, tv2 (sendt 04.11.09 norsk fjernsyn). Dette er en vaksinedebatt som omhandler den omstridte svineinfluensaen. Denne debatten er en tekst, og inneholder ulike kommunikative funskjoner som vi nå skal se på.



I dette klippet er det flere aktive og engasjerte deltakere, blant annet Karita Bekkemellem. Klippet har noe av det Roman Jakolassons mener er kommunikative funksjonener. Vi tror de mest aktuelle er konativ og referensiell / informativ.

Konativ – betyr og overtale, fokus på mottaker. Enkelte deltakere i klippet vil at folk skal tenke mer selv, ikke høre så mye på legemiddelindustrien, mens andre mener motsatt.Begge parter prøver “ å overtale” oss til det de mener er riktig. Dette gjør de ved å virke mest mulig fortrolige.
Klippet er også referensielt/ informativt , de prøver å informere oss om hvilke effekt vaksinen kan ha. Har den bivirkninger? Vil vi bli imune mot svineinfulensaen hvis vi tar vaksinen osv.

vi tror verken emotiv funksjon, metaspråklig, fatisk eller poetisk er kommunikative funksjoner som er med i denne debatten. klippet spiller ikke på følelsene til avsenderne, tror heller ikke det er noe fokus på kode eller kontakt, det poetiske passer heller ikke helt inn i denne sammenhengen.

mr. Bean i kirka

Mr. Bean er ett godt eksempl når vi snakker om å kommunisere ved hjelp av ikke-verbal kommunikasjon. Han bruker nesten aldri verbal kommunikasjon, men det er veldig lett å forstå hva han mener for det.

Nå skal jeg se litt nærmere på kroppsbevegelsene til Mr. Bean da han er i kirken. Han signaliserer nokså fort at dette er noe han synes er utrolig kjedlig. Men samtidig gjør han alt for å virke ivrig, slik at de rundt han ikke skal synes han er dum. For eksempel prøver han å være begeistret med i sangen, noe som får ett litt uheldig utfall for hans del.

kroppsbevegelsene hans er veldig forstyrrende. Han klarer ikke sitte stille, men må alltid drive med alt annet. Han gjør alt litt mer overdrevent enn vanlig. f. eks. da han skal snyte seg og ikke har noe tørkle. Den indenterte meningen hans er å "late" som han er intresert, men dette tolkes ikke slik av de andre. Ett problem som dukker opp etter hvert er behovet for søvn. Da er det ganske vanskelig å virke interessert. Noe som gjør at Mr. Bean må prøve enda hardere for å følge med. Men detsverre tar søvnen overhånd.

Det er ikke noe samsvar mellom den indenterte meninigen og ikke-verbal kommunikasjon i den situasjonen han er trøtt. Han vil ikke vise at han er tøtt og gjør alt i sin makt for å unngå det. Han holder for eksempel øynene oppe med fingrene for at de ikke skal gli igjen, slik som er vist på bildet under. Det at han gjesper er ikke noe som er ønskelig fra han sin side, det er ikke det han vil signalisere.

bildene under er fra da han prøvde og holde seg våken, noe som ikke funka.