mr. Bean i kirka

Mr. Bean er ett godt eksempl når vi snakker om å kommunisere ved hjelp av ikke-verbal kommunikasjon. Han bruker nesten aldri verbal kommunikasjon, men det er veldig lett å forstå hva han mener for det.

Nå skal jeg se litt nærmere på kroppsbevegelsene til Mr. Bean da han er i kirken. Han signaliserer nokså fort at dette er noe han synes er utrolig kjedlig. Men samtidig gjør han alt for å virke ivrig, slik at de rundt han ikke skal synes han er dum. For eksempel prøver han å være begeistret med i sangen, noe som får ett litt uheldig utfall for hans del.

kroppsbevegelsene hans er veldig forstyrrende. Han klarer ikke sitte stille, men må alltid drive med alt annet. Han gjør alt litt mer overdrevent enn vanlig. f. eks. da han skal snyte seg og ikke har noe tørkle. Den indenterte meningen hans er å "late" som han er intresert, men dette tolkes ikke slik av de andre. Ett problem som dukker opp etter hvert er behovet for søvn. Da er det ganske vanskelig å virke interessert. Noe som gjør at Mr. Bean må prøve enda hardere for å følge med. Men detsverre tar søvnen overhånd.

Det er ikke noe samsvar mellom den indenterte meninigen og ikke-verbal kommunikasjon i den situasjonen han er trøtt. Han vil ikke vise at han er tøtt og gjør alt i sin makt for å unngå det. Han holder for eksempel øynene oppe med fingrene for at de ikke skal gli igjen, slik som er vist på bildet under. Det at han gjesper er ikke noe som er ønskelig fra han sin side, det er ikke det han vil signalisere.

bildene under er fra da han prøvde og holde seg våken, noe som ikke funka.