mr. Bean i kirka

Mr. Bean er ett godt eksempl når vi snakker om å kommunisere ved hjelp av ikke-verbal kommunikasjon. Han bruker nesten aldri verbal kommunikasjon, men det er veldig lett å forstå hva han mener for det.

Nå skal jeg se litt nærmere på kroppsbevegelsene til Mr. Bean da han er i kirken. Han signaliserer nokså fort at dette er noe han synes er utrolig kjedlig. Men samtidig gjør han alt for å virke ivrig, slik at de rundt han ikke skal synes han er dum. For eksempel prøver han å være begeistret med i sangen, noe som får ett litt uheldig utfall for hans del.

kroppsbevegelsene hans er veldig forstyrrende. Han klarer ikke sitte stille, men må alltid drive med alt annet. Han gjør alt litt mer overdrevent enn vanlig. f. eks. da han skal snyte seg og ikke har noe tørkle. Den indenterte meningen hans er å "late" som han er intresert, men dette tolkes ikke slik av de andre. Ett problem som dukker opp etter hvert er behovet for søvn. Da er det ganske vanskelig å virke interessert. Noe som gjør at Mr. Bean må prøve enda hardere for å følge med. Men detsverre tar søvnen overhånd.

Det er ikke noe samsvar mellom den indenterte meninigen og ikke-verbal kommunikasjon i den situasjonen han er trøtt. Han vil ikke vise at han er tøtt og gjør alt i sin makt for å unngå det. Han holder for eksempel øynene oppe med fingrene for at de ikke skal gli igjen, slik som er vist på bildet under. Det at han gjesper er ikke noe som er ønskelig fra han sin side, det er ikke det han vil signalisere.

bildene under er fra da han prøvde og holde seg våken, noe som ikke funka.

komunikasjon uten tale

i dag har vi begynt på ett nytt kapittel kalt ikke verbal kommunikasjon. vi har gått igjennom ulike definisjoner og sett på forskjellige faktorer som spiller inn når man kommuniserer med andre. Jeg har skjønt at vi kommuniserer utrolig mye ved hjelp av ikke verbal kommunikasjon. Missforståelse vil oppstå om man har ulik kulturell forståelse, eller ser anderledes på forskjellige ting. F.eks. Vet de vi omgås hva som menes med"tommel opp", men for noen vil kanskje "tommel opp" oppfattes som noe annet.

vi gjorde også ett lite ekspriment der vi skulle kommunisere annerledes enn det den andre parten forventet. Foreksempel skulle vi bli ivrige, heve stemmen og lene oss frem mot den andre. Jeg fant ingen jeg hadde noe særlig lyst til å prøve det på, men jeg kan tenke meg at personen hadde reagert med å trekke seg litt tilbake, og bruke den ikke verbale kommunikasjonen til å vise at hun/ han ikke skjønte hva vi gjord. f.eks. se spørrende ut, se dumt på oss osv.

matkultur!

Matkulturen er en stor del av kulturen, slik er det også med norsk matkultur. Dette er noe som sier hvordan vi er, og hvem vi er, noe som gjør oss norske. Maten er en av de viktigste identitets bærerne våre.

Høsten i Norge er noe som jeg i matveiene forbinder med fårikål, en nokså kjent norsk rett. Så er det julematen vår som det også er noe særegent med. Ribbe og pinnekjøtt er de som er mest kjent for meg. Tradisjonen er å spise den julematen som er vanlig i de traktene man kommer fra. Dette er derfor mat som skaper identitet som forteller en del om oss. Det at man skal bake syv kakesorter til jul er også noe som er spesielt for Norge. Men jeg tror dette er på vei ut, folk har rett og slett ikke tid til å lage så mange forskjellige sorter lenger tror jeg. Hvis jeg skal nevne to ting som kjennetegner norsk matkultur vil jeg si kjøttkaker i brun suas og rømmegrøt. Matpakken er jo også noe som er kjent.

Matkulturen i min familie er ikke en som skiller seg sånn veldig ut fra andres tror jeg. Men vi er spesielt glad i kyllingretter. I julen spiser vi som regel ribbe, men det er litt forskjellig på hva vi liker, så mamma pleier å variere det litt. I år blir det pinnekjøtt. Julekakene er viktige, de skal være så og si perfekte. Men mamma stresser ikke med å lage syv forskjellige sorter.

Blant vennene mine går det mest i taco, pizza, kylling i pita og nachos. Dette er noe alle liker svært godt, vi lager selvfølgelig andre ting også. Vi synes alle at mat er en viktig del når vi skal samles og gjør litt ekstra stas på den.

Jeg kan ikke si jeg har opplevd noe veldig annerledes matkultur. Men da jeg var i Sardinia i sommer må jeg si kosten var ganske annerledes. Frokosten var ikke noe særlig tess i mine øyne. Alt var liksom så søtt. forkosten bestod som regel av loff og noe søtt pålegg, det ble også servert sjokoladepai til frokost, meget spesielt, ikke ofte vi spiste grove brød med ordentlig pålegg. Varmrettene gikk som regel i Pizza og pasta, noe som var helt greit, men ble litt kjedelig i lengden. Det er rart med det, men den samme gamle maten jeg hadde spist i alle år var en av de få tingene jeg virkelig gledet meg til å komme tilbake til.



bilder:
https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhux7pp-q8Nnojw7cYJL1W9sVEPj5UBngbYoDUu2eevCT1eeH5gNgaSZMrSfieI4-U9Vu8dCIupyj1JTmDl81YHwaQgjAWz8zqSSirgVVFuGM9WLJvE4AeKx4j8Ok2XEnyqxsSlqqHJ5jQ/s400/Kylling-pita-.jpg
http://static.vg.no/mat-og-drikke/bilder/562.jpg

"hjerte til hjerte"

Vi valgte et klipp fra NRKs komiserie ”Fra hjerte til hjerte”. Her spiller Linn Skåber seg selv, i en overdrevent sosialt dum og selvopptatt person.



Som det kommer svært tydelig frem i dette klippet, skal alt handle om henne og hennes gode person og ferdigheter. Til stadighet tar hun showet, avbryter andre, fokuserer på seg selv og sitt og unner alle andre svært lite oppmerksomhet og anerkjennelse. Tonje, som egentlig er midtpunktet av denne feiringen, blir litt tilsidesatt av Linn.

Linn Skåber følger rett og slett ikke de sosiale spillereglene. Hun oppfører seg feil, i feil setting, da hun for eksempel begynner å fortelle om seg selv og sin ”harde” oppvekst, i sin bursdagstale til Tonje. I tillegg uthenger hun andre i forlaget, for å igjen sette seg selv i et bedre lys. Det blir nærmest flaut å se på hvordan hun kommuniserer og fremtrer for de andre i selskapet.

verbal kommunikasjon

forrige time startet vi på ett nytt kapittel: nemmelig verbal kommunikasjon. det vil si det muntlige språket. Hvordan lærer vi å kommunisere via språket og hvordan bruker vi det?!
Vi gjorde "ett ekspriment" der 10 stk skulle sitte igjen i klasserommet, mens resten skulle gå ut. Jeg var en av de som gikk ut. Da vi kom tilbake spurte Johanne om forskjellige ting. Da hadde de 10 fått besked om å gjøre forskjellig forstyrrende ting via verbal kommunikasjon. Eks: noen skulle være spydige, mens andre snakket høyt i bakgrunen osv. Dette eksprimentet skulle se hvordan vi andre reagerte på hvordan de andre oppførte seg.

vi snakket også om hvordan vi lærer å utrykke oss fra vi er små barn og hvordan dette utvikler seg etterhvert som tiden går. Det som Karoline skriver i bloggen sin at alle barn i prinsippet har lik mulighet til å lære seg "talen/ tonefallet" i alle språk er ganske intresant :) http://karolinekok.blogg.no/1257080268_01nov2009.html

I denne timen har vi snakket litt om slæng, vi så bla. to klipp fra en serie der de brukte en del slæng. Vi har også snakket en del om hvordan vi bruker språket, hvordan vi formiddler det vi skal si. hvordan uttrykker du f.eks. at du vil ha saltet på andre siden av bordet, uten å virke for høflig/ uhøflig.

vi var også så vidt inne på turskifte. Dvs. hvordan en skal ta ordet i en samtale. Når vi bruker språket lærer vi etterhvert å forstå og handle riktig ved indirekte talemåter. Eks: hvilket tonefall du bruker for å fremheve at det er ett spm. du stiller.

Å leve i to forskjellige kulturer

Kultur betyr det som gjør kommunikasjon mulig. For eksempel er felles språk, felles nasjonalitet, felles yrke, og felles verdier knyttet til kultur. Fellestrekk har mye med kultur å gjøre. Det er vanlig å tenke seg at etniske grupper har felles kultur. Det forventes ofte at man har en identitet, som regel da knyttet til en etnisk eller nasjonal identitet. Men hva om man har ett ben i to vidt forskjellige kulturer? Hva om man "lever i to vidt forskjellige verdener"? De fleste unge innvandrere møter utfordringer på grunn av dette.

Innvandre og andre generasjons innvandrere som blir født eller vokser opp i Norge har i motsetning til sine foreldre ikke noe annet hjemland i den forstand enn Norge. De har som regel en helt annen tilknytning til foreldrenes hjemland enn det foreldrene selv har. Man mener deres tilhørighet er flertydig, at de er både norske og noe annet. De møter utfordringer gjennom motstridene karv og forventninger.

På den ene siden går de på norske skoler og blir i stor grad påvirket av den norske levemåten her. De fleste møter en helt annen kultur enn det de er vant med hjemme. Vi kan ta eksempler fra filmen east is east, der barna til Georg Khan, en stolt pakistaner har en helt annen oppfatning av livet enn det faren har. De spiser grisekjøtt, går ut med engelske jenter og bryr seg i grunn ikke så mye om de verdier og skikker faren står for. Slik er det også i Norge. Innvandrer som vokser opp her har som regel en annen oppfatning av verdier og levemåter enn det foreldrene har. De ser ikke i samme grad som foreldre at det er viktig å leve etter skikker og regler. Mange unge lever med en dobbelt moral: uten for husets fire vegger kler de seg og oppfører seg forskjellig fra hva de gjør hjemme, blant venner fester og drikker de mens hjemme er de helt annerledes. Her oppfører de seg i stor grad etter foreldrenes vilje.

På den andre siden lever de samtidig i en familiesituasjon som stiller helt andre krav enn det for eksempel venner gjør. For eksempel der lydighet verdsettes mye høyere enn i skolen. Man snakker ofte ett annet språk hjemme enn norsk og forholdet mellom kvinner, menn og generasjonene er ofte vidt forskjellig fra skolesammenhengen. De lever på mange måter ett "dobbelt liv", der de oppfører seg slik og slik blant venner og klassekamerater og slik og slik blant familie. De utsettes ofte for krysspress. De unge som lever mellom to forskjellige kulturer lærer seg som oftest å svitsje mellom "kodesett".

Konklusjonen er at det er en stor utfordring å leve i "to forskjellige verdener". Alle har forventninger til hvordan du skal være og hvordan du skal oppføre deg. Slik vi ser i filmen east is east, for eksempel der faren forventer at sønnene skal gifte seg via arrangert ekteskap, mens kjæresten til han ene sønnen gjerne vil at han skal gifte seg med henne. Man må prøve så godt man kan og blidgjøre alle. Dette er ikke alltid like enkelt for eksempel i situasjoner som har med så store avgjørelser som inngåelse av ekteskap å gjøre.

kilder:
kopihefte; utdrag fra Thomas Hylland Eriksen: flerkulturell forståeelse (1997) kap. 3 "identitet" http://foolk.uio.no/geirthe/Flerkuultur.html
bilde:
http://static.guim.co.uk/sys-images/Arts/Arts_/Pictures/2009/6/8/1244457633163/East-Is-East-001.jpg

Typisk norsk?

For ca. 50 år siden var en typisk nordmann ganske enkel å identifisere. Typisk norsk var da lusekofte, sekk på ryggen, vandring i fjellet, skiturer med medbrakt matpakke og topplue. Men hva er egentlig typisk norsk i dag? Hva kjennetegner oss nordmenn? Og hvordan er egentlig norsk kultur i 2009?

Man kan vel ikke egentlig si akkurat hva som er typisk norsk og eksakt hvilken kultur vi har. Men noe som fremdeles assosieres med typisk norsk vil jeg si er: tur, matpakke og brunost. Tur er en artig greie der man går til ett sted for så deretter å gå hjem igjen. Matpakke er virkelig typisk norsk, den tørre brødskiva med den svette osten i ett knasende papir. Også har vi vår egen kjente og kjære brunost som ikke faller helt i smak hos alle. Jeg vil også si at det er typisk norsk å være mye innendørs. Dette har helt sikkert noe med det kalde klimaet vårt å gjøre. Flere mener også at nordmenn er ganske overlegene og ikke alltid like hyggelige. Dette kan jo også komme av at vi holder oss mye innendørs og derfor ikke er så vant til å være blant ukjente mennesker.

Globaliseringen har ført til at det er mye vanskeligere å definere den norske kulturen. Tur, matpakke og brunost er slettes ikke noe alle kjenner seg igjen i. En ungdom som spiser burger og drikker cola mens han chatter med venner fra hele verden har en helt annen livsstil enn bestemoren som spiser kjøttkaker og drikker melk mens hun ser på nrk1. En fisker fra Nord-Norge har sannsynligvis andre interesser enn en stressende advokat fra Oslo. En proff håndballspiller har antageligvis ett helt annet liv enn en norskvietnamesisk kunstner.

Det er ikke noe fasitsvar på hva som er typisk norsk i dag. Alle har sine oppfatninger og sine meninger. Noen påstår for eksempel at nordmenn er ett veldig tilbake trukket folk, andre kjenner seg ikke igjen i dette osv. Man kan ikke si at nordmenn har en bestemt kultur, men at alle har hver sin kultur.