fredag 20. november 2009
matkultur!
Matkulturen er en stor del av kulturen, slik er det også med norsk matkultur. Dette er noe som sier hvordan vi er, og hvem vi er, noe som gjør oss norske. Maten er en av de viktigste identitets bærerne våre.
Høsten i Norge er noe som jeg i matveiene forbinder med fårikål, en nokså kjent norsk rett. Så er det julematen vår som det også er noe særegent med. Ribbe og pinnekjøtt er de som er mest kjent for meg. Tradisjonen er å spise den julematen som er vanlig i de traktene man kommer fra. Dette er derfor mat som skaper identitet som forteller en del om oss. Det at man skal bake syv kakesorter til jul er også noe som er spesielt for Norge. Men jeg tror dette er på vei ut, folk har rett og slett ikke tid til å lage så mange forskjellige sorter lenger tror jeg. Hvis jeg skal nevne to ting som kjennetegner norsk matkultur vil jeg si kjøttkaker i brun suas og rømmegrøt. Matpakken er jo også noe som er kjent.
Matkulturen i min familie er ikke en som skiller seg sånn veldig ut fra andres tror jeg. Men vi er spesielt glad i kyllingretter. I julen spiser vi som regel ribbe, men det er litt forskjellig på hva vi liker, så mamma pleier å variere det litt. I år blir det pinnekjøtt. Julekakene er viktige, de skal være så og si perfekte. Men mamma stresser ikke med å lage syv forskjellige sorter.
Blant vennene mine går det mest i taco, pizza, kylling i pita og nachos. Dette er noe alle liker svært godt, vi lager selvfølgelig andre ting også. Vi synes alle at mat er en viktig del når vi skal samles og gjør litt ekstra stas på den.
Jeg kan ikke si jeg har opplevd noe veldig annerledes matkultur. Men da jeg var i Sardinia i sommer må jeg si kosten var ganske annerledes. Frokosten var ikke noe særlig tess i mine øyne. Alt var liksom så søtt. forkosten bestod som regel av loff og noe søtt pålegg, det ble også servert sjokoladepai til frokost, meget spesielt, ikke ofte vi spiste grove brød med ordentlig pålegg. Varmrettene gikk som regel i Pizza og pasta, noe som var helt greit, men ble litt kjedelig i lengden. Det er rart med det, men den samme gamle maten jeg hadde spist i alle år var en av de få tingene jeg virkelig gledet meg til å komme tilbake til.
bilder:
https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhux7pp-q8Nnojw7cYJL1W9sVEPj5UBngbYoDUu2eevCT1eeH5gNgaSZMrSfieI4-U9Vu8dCIupyj1JTmDl81YHwaQgjAWz8zqSSirgVVFuGM9WLJvE4AeKx4j8Ok2XEnyqxsSlqqHJ5jQ/s400/Kylling-pita-.jpg
http://static.vg.no/mat-og-drikke/bilder/562.jpg
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Vi er jo vanemennesker i forhold til mat, uansett kultur. Dette med kylling er litt interessant, jeg tror kylling havner stadig oftere på norske middagsbord.
SvarSlettHeisann ! Interessant, kjenner meg igjen i mange av beskrivelsene.
SvarSlettSå bra skrevet : )
SvarSlettBra skrevet ; ) Fikk fram noen poeng jeg ikke fikk hadde ;D
SvarSlettFint innlegg!Interessant det med Sardinia.
SvarSlett