Å leve i to forskjellige kulturer

Kultur betyr det som gjør kommunikasjon mulig. For eksempel er felles språk, felles nasjonalitet, felles yrke, og felles verdier knyttet til kultur. Fellestrekk har mye med kultur å gjøre. Det er vanlig å tenke seg at etniske grupper har felles kultur. Det forventes ofte at man har en identitet, som regel da knyttet til en etnisk eller nasjonal identitet. Men hva om man har ett ben i to vidt forskjellige kulturer? Hva om man "lever i to vidt forskjellige verdener"? De fleste unge innvandrere møter utfordringer på grunn av dette.

Innvandre og andre generasjons innvandrere som blir født eller vokser opp i Norge har i motsetning til sine foreldre ikke noe annet hjemland i den forstand enn Norge. De har som regel en helt annen tilknytning til foreldrenes hjemland enn det foreldrene selv har. Man mener deres tilhørighet er flertydig, at de er både norske og noe annet. De møter utfordringer gjennom motstridene karv og forventninger.

På den ene siden går de på norske skoler og blir i stor grad påvirket av den norske levemåten her. De fleste møter en helt annen kultur enn det de er vant med hjemme. Vi kan ta eksempler fra filmen east is east, der barna til Georg Khan, en stolt pakistaner har en helt annen oppfatning av livet enn det faren har. De spiser grisekjøtt, går ut med engelske jenter og bryr seg i grunn ikke så mye om de verdier og skikker faren står for. Slik er det også i Norge. Innvandrer som vokser opp her har som regel en annen oppfatning av verdier og levemåter enn det foreldrene har. De ser ikke i samme grad som foreldre at det er viktig å leve etter skikker og regler. Mange unge lever med en dobbelt moral: uten for husets fire vegger kler de seg og oppfører seg forskjellig fra hva de gjør hjemme, blant venner fester og drikker de mens hjemme er de helt annerledes. Her oppfører de seg i stor grad etter foreldrenes vilje.

På den andre siden lever de samtidig i en familiesituasjon som stiller helt andre krav enn det for eksempel venner gjør. For eksempel der lydighet verdsettes mye høyere enn i skolen. Man snakker ofte ett annet språk hjemme enn norsk og forholdet mellom kvinner, menn og generasjonene er ofte vidt forskjellig fra skolesammenhengen. De lever på mange måter ett "dobbelt liv", der de oppfører seg slik og slik blant venner og klassekamerater og slik og slik blant familie. De utsettes ofte for krysspress. De unge som lever mellom to forskjellige kulturer lærer seg som oftest å svitsje mellom "kodesett".

Konklusjonen er at det er en stor utfordring å leve i "to forskjellige verdener". Alle har forventninger til hvordan du skal være og hvordan du skal oppføre deg. Slik vi ser i filmen east is east, for eksempel der faren forventer at sønnene skal gifte seg via arrangert ekteskap, mens kjæresten til han ene sønnen gjerne vil at han skal gifte seg med henne. Man må prøve så godt man kan og blidgjøre alle. Dette er ikke alltid like enkelt for eksempel i situasjoner som har med så store avgjørelser som inngåelse av ekteskap å gjøre.

kilder:
kopihefte; utdrag fra Thomas Hylland Eriksen: flerkulturell forståeelse (1997) kap. 3 "identitet" http://foolk.uio.no/geirthe/Flerkuultur.html
bilde:
http://static.guim.co.uk/sys-images/Arts/Arts_/Pictures/2009/6/8/1244457633163/East-Is-East-001.jpg

Typisk norsk?

For ca. 50 år siden var en typisk nordmann ganske enkel å identifisere. Typisk norsk var da lusekofte, sekk på ryggen, vandring i fjellet, skiturer med medbrakt matpakke og topplue. Men hva er egentlig typisk norsk i dag? Hva kjennetegner oss nordmenn? Og hvordan er egentlig norsk kultur i 2009?

Man kan vel ikke egentlig si akkurat hva som er typisk norsk og eksakt hvilken kultur vi har. Men noe som fremdeles assosieres med typisk norsk vil jeg si er: tur, matpakke og brunost. Tur er en artig greie der man går til ett sted for så deretter å gå hjem igjen. Matpakke er virkelig typisk norsk, den tørre brødskiva med den svette osten i ett knasende papir. Også har vi vår egen kjente og kjære brunost som ikke faller helt i smak hos alle. Jeg vil også si at det er typisk norsk å være mye innendørs. Dette har helt sikkert noe med det kalde klimaet vårt å gjøre. Flere mener også at nordmenn er ganske overlegene og ikke alltid like hyggelige. Dette kan jo også komme av at vi holder oss mye innendørs og derfor ikke er så vant til å være blant ukjente mennesker.

Globaliseringen har ført til at det er mye vanskeligere å definere den norske kulturen. Tur, matpakke og brunost er slettes ikke noe alle kjenner seg igjen i. En ungdom som spiser burger og drikker cola mens han chatter med venner fra hele verden har en helt annen livsstil enn bestemoren som spiser kjøttkaker og drikker melk mens hun ser på nrk1. En fisker fra Nord-Norge har sannsynligvis andre interesser enn en stressende advokat fra Oslo. En proff håndballspiller har antageligvis ett helt annet liv enn en norskvietnamesisk kunstner.

Det er ikke noe fasitsvar på hva som er typisk norsk i dag. Alle har sine oppfatninger og sine meninger. Noen påstår for eksempel at nordmenn er ett veldig tilbake trukket folk, andre kjenner seg ikke igjen i dette osv. Man kan ikke si at nordmenn har en bestemt kultur, men at alle har hver sin kultur.